Hem / Att delta i NSU / Förslag till nya studiekretsar / 2006 / E. De fem sansene

De fem sansene
Forslag til studiekrets i Nordisk Sommeruniversitet
2007-2009

Som kjent er sansene nært knyttet til minner, og de fleste er vel kjent med hvordan smaken av en madeleinekake dyppet i lindete frembringer hele barndommens verden for hovedpersonen i Prousts På sporet av den tapte tid. Den foreslåtte kretsen ønsker å ta utgangspunkt i sansene for å undersøke hvordan også historien kan luktes, smakes, sees, høres og berøres. Kretsen er en fortsettelse av kretsen for filosofisk antropologi, som har vært opptatt av spørsmålet om hva det er som konstituerer et menneske og hvordan synet på mennesket har endret seg fra renessansen av; denne gangen ønsker vi å utvide perspektivet. Kretsen vil ta utgangspunkt i menneskets fem sanser for å undersøke hvilken rolle syn, hørsel, lukt, smak og taktilitet har spilt når det gjelder menneskets forståelse av seg selv og sin livsverden. I hvilken grad er ulike epokers/kulturers (fortiden er jo som kjent et fremmed land) kosmologi uttrykt og bestemt av sansene, både de klassiske fem og eventuelt andre sanser? Hvilken rolle spiller hørsel, syn, lukt, smak og taktilitet i tekster som ikke først og fremst er opptatt av å diskutere grunnlaget for sikker kunnskap, men hvor slike epistemologiske debatter inngår i tekstens kontekst? En slik "sensuell vending" er en relativt ny trend innen historisk forskning, og sansene kan tematiseres innenfor en rekke ulike områder.

Eksempler kan være:
* Estetiske perspektiver: Sansene har siden antikken av blitt betraktet som en av de lavere sjelsevnene sammenliknet med fornuften, men fikk fra renessansen av en langt viktigere rolle, ikke minst på "estetiske" områder. I renessansen var sansene nært knyttet til utviklingen av perspektivet og nye teknikker innen malerkunsten, som for eksempel chiaroscuro. Forholdet mellom sansene og sensus communis var viktig for utviklingen av naturalismen som estetisk forståelse fra renessansen av. Videre finner vi at dramatikere som Rabelais og Shakespeare gjør stor bruk av sansemetaforer; det samme finner vi i den naturfilosofisk og naturvitenskapelige inspirerte poesien fra 1600-tallet av. Sansene dukker videre opp som viktige elementer i romantikken. Ikke minst var de romantiske dikternes fokusering på forholdet mellom øyet og objektet viktig, både i forhold til den umiddelbare tilgangen til naturen som ble tillagt barn, enkle landsens mennesker, og dikterne. Dessuten har forholdet mellom det til enhver tid rådende sansehierarkiet spilt en rollet i vurderingen av verdien eller statusen til de ulike kunstartene.
* Antropologiske, religiøse og politiske perspektiver: 1800-tallets diktere trakk på en tradisjon som går tilbake til fransiskanske misjonærer og puritanske grunnleggere i Amerika. Den geografisk "nye verden" ble identifisert med den nye verden som Bibelens Åpenbaring forteller om, og Amerika ble det geografiske stedet for tusenårsriket. Forestillingen om dikteren som voyant - seer - som vi kan finne både hos romantikerne og hos symbolistene, har røtter både i kristen gnostisisme og i renessansens religiøse bevegelser. Senere dukker forestillingen også opp i revolusjonære bevegelser, både i Cromwells England, den amerikanske revolusjonen og i den amerikanske borgerkrigen. Sansene er derfor en viktig kategori både antropologisk, religiøst og politisk. 
* Moralfilosofisk: Oppdagelsen av Amerika i renessansen medførte at europeerne på en eller annen måte var tvunget til å innlemme det ukjente kontinentet i det kristne fellesskapet. Det å være ekskludert fra fellesskapet impliserte en form for ikke-eksistens,  og Vestens moralske geografi skisserte en nøye avgrenset verden, hvor mørket regjerte utenfor grensene. Selv hos forsvarerne av indianerne finnes antakelsen om at Amerika hadde vært innhyllet i mørke, ignorert, og ukjent og ikke minst uten plass i menneskehetens historie forut for Columbus. Men sansene er også viktig innen den europeiske moralfilosofien rent generelt.
* Geografiske og etnografiske perspektiver: I mye av reiselitteraturen fra den tidlige renessansen av, enten det dreier seg om reiser til Amerika, Afrika, Asia eller Levanten etableres det europeiske blikk som det eneste som kan gi verden eksistens. Hos flere av de fremste debattantene på 1500-tallet og senere spiller oppdagerens blikk således en viktig rolle, men også lukt, smak og hørsel dukker opp i tekstene.
* Vitenskapshistoriske perspektiver: Innen medisin tok man lenge utgangspunkt i lukt og smak for å diagnostisere sykdommer. Dessuten la den praktisk orienterte naturvitenskapen stor vekt på å utvikle teknologi og metoder som tok utgangspunkt i sansene, for eksempel for å kunne se det som ikke kunne ses med det blotte øye. En krets om sansene vil dermed også appellere til vitenskapshistorikere.
* Erkjennelsesteoretiske perspektiver: Og sist men ikke minst har sansene spilt en rolle i erkjennelsesteorien, enten ved at man har avvist sansenes tilgang til vår viten om verden eller at man har insistert på sansenes betydning for menneskets tilgang til verden. Spørsmålet var for eksempel viktig i debatten mellom rasjonalister og empirister på 1600- og 1700-tallet. 
* Kulturhistoriske, mentalitetshistoriske og tverrrfaglige perspektiver: Sansene, sammen med både bokstavelige og metaforiske betydninger av "smak", har dessuten spilt en viktig rolle i klassiske tekster om sivilisasjonsprosessens utvikling og om forholdet mellom populærkultur og elitekultur. Mentalitetshistorien har lenge vært opptatt av de ubevisste forutsetningene som ligger bak persepsjon, og har for eksempel vist hvordan den sansemessige erfaringen både er kulturelt og historisk situert. Videre kan man i et mer metahistorisk perspektiv betrakte estetikken som en av diskursene de fremvoksende kulturvitenskapene på 1700- og 1800-tallet brukte som modell. På den ene side kan sansenes forstås som en mer eller mindre skjult locus classicus i kulturhistorien, og således som et godt utgangspunkt for å refortolke klassiske tekster. På den annen side reiser en mer eksplisitt fokusering på sansene et vell av teoretiske og metodologiske spørsmål og problemstillinger, som ikke alene kan besvares med henvisning til kanon, ikke minst er det problematisk når det gjelder forholdet mellom sansene og tekstuell representasjon.

Kretsen tar utgangspunkt i "sensorielle" analyser og ønsker å fokusere på problemstillinger som for eksempel historiske endringer av sansehierarkiene i idéhistorien, og hvordan slike endringer kan forstås gjennom ulike typer kilder (historiske dokumenter, filosofiske, religiøse, litterære og vitenskapelige tekster, og billedkunsten). Kretsen vil videre fokusere på hvordan sensoriske hierarkier artikulerer sosiale, etniske og kulturelle skiller, og hvordan de varierer på tvers av epoker og kulturer; samt hvilke roller slike hierarkier spiller i etableringen av kulturell og sosial autoritet i en gitt epoke. Dessuten er kretsen interessert i problemstillinger som undersøker sansenes rolle i defineringen av kunnskap om verden og som belyser menneskets tilgang til kunnskap om verden, i form av analyser av hvordan sansene som kategori endres fra å være et element i antropologiske forestillinger til å bli verktøy for utforskningen av menneskets verden. Og ikke minst hvordan lukter, synsinntrykk, smak, og taktilitet kommer til uttrykk i fortidige tekster (både filosofiske, litterære, religiøse, politiske og vitenskapelige tekster, historiske dokumenter og billedkunst).

De første fem samlingene vil ta utgangspunkt i hver sin sans, den siste samlingen vil ta utgangspunkt i "den sjette sansen". Kretsen ønsker papers som diskuterer forholdet mellom og bruk av den tematiserte sansen og de øvrige sanser ut fra ulike synsvinkler og perspektiver og som tar utgangspunkt i ulike typer tekster og disipliner; dessuten papers som diskuterer den tematiserte sansens rolle i konstitueringen av verden og etableringen av kunnskap, samt historiske analyser som metodologisk tar utgangspunkt i den tematiserte sansen.

Vintersesjonen 2007: Synet
Sommersesjonen 2007: Hørselen
Vintersesjonen 2008: Lukt
Sommersesjonen 2008: Smak
Vintersesjonen 2009: Taktilitet
Sommersesjonen 2009: Den sjette sansen

Kretsen er tverrfaglig og har interesserte deltakere fra Norge, Danmark og Finland, med bakgrunn innen idéhistorie, kunsthistorie, kulturhistorie, litteraturhistorie, religionshistorie, sosialantropologi og filosofi. Tematikken bør også kunne tiltrekke seg deltakere fra andre humanistiske disipliner. 

Koordinatorer:
Anssi Hynynen, Filosofisk institutt, Åbo Akademi
Anne Helness, IFIKK, Universitetet i Oslo

Litteraturliste:
Beardsley, Monroe C. Aesthetics from Classical Greece to the Present. New York ,1966.
Classen, Constance. Worlds of sense: Exploring the senses in history and across cultures. London: Routledge, 1993
______. "The Odor of the Other: Olfactory Symbolism and Cultural Categories". Ethos, vol. 20, nr. 2 (1992): 133-166.
Howes, David (red.). Empire of the Senses: The sensual culture reader. Oxford: Berg, 2005
______. "Controlling textuality: A call for a return to the senses". Anthropologica, vol. 32 (1990): 55-73.
Jones, Pamela M. "Art Theory ad Ideology: Gagriele Paleotti's Hierarchical Notion of Painting's Universality and Reception". I Reframing the Renaissance: Visual Culture in Europe and Latin America, 1450-1650, red. av Claire Farago, 127-139. New Haven: Yale University Press, 1995.
Jütte, Robert. A history of the senses: from antiquity to cyberspace. Cambridge: Polity Press, 2005
Lloyd, David. "Race under representation". I Culture/Contexture: Explorations in Anthropology and Literary Studies, red. Av Daniel E. Valentine og Jeffrey M. Peck, 249-274. Berkeley: University of California Press, 1996.
Rice, Julian C. "Julius Caesar and the Judgment of the Senses". Studies in English Literature, 1500-1900. Vol. 13, nr 2 Elizabethan and Jacobean Drama (1973): 238-255.
Smith, Pamela H. Smith og Paula Finden (red.). Merchants and Marvels: Commerce, Science, and Art in Early Modern Europe. New York: Routledge, 2002.
Summers, David. The judgment of sense: Renaissance Naturalism and the rise of aesthetics. Cambridge: Cambridge University Press, 1987
Taussig, Michael. Mimesis and alterity: A particular history of the senses. New York: Routlege, 1993